Jeg øvde mye på gitar – men det var noe som manglet
Om øving, struktur og hvorfor «bare spill» ikke alltid funket for meg
Jeg har spilt gitar i mange år. Ikke profesjonelt, ikke målrettet hele tiden – men jevnt nok til at jeg burde blitt bedre enn jeg var.
Det rare var at jeg faktisk øvde. Jeg tok frem gitaren ofte. Likevel føltes progresjonen ujevn. Noen perioder skjedde det ting, andre perioder sto alt stille, selv om jeg brukte omtrent like mye tid.
Jeg begynte etter hvert å mistenke at problemet ikke var hvor mye jeg øvde, men hvordan.
«Bare spill» – et godt råd som ikke alltid funket for meg
Et råd man ofte får er: bare spill. Spill hver dag. Repetisjon er alt.
Og det er sant – til en viss grad. Repetisjon er helt avgjørende. Men for meg førte «bare spill»-tilnærmingen ofte til det samme mønsteret:
- Jeg spilte det jeg allerede kunne
- Jeg holdt meg i komfortsonen
- Svake områder ble utsatt
- Øktene varierte mer med humør enn behov
Det var gøy, og det holdt motivasjonen oppe – men det var ikke alltid effektiv øving.
Friksjonen jeg ikke la merke til
Det tok lang tid før jeg så det egentlige problemet: Jeg brukte mental energi på å bestemme hva jeg skulle øve på, mens jeg allerede satt med gitaren.
Når beslutningen tas der og da, vinner ofte det som er lett og kjent. Ikke fordi man er lat, men fordi hjernen fungerer sånn.
Det førte til at:
- Øktene ble ustrukturerte
- Viktige ting ble glemt
- Jeg avsluttet når jeg ble mentalt sliten, ikke når økten var ferdig
Skillet som faktisk hjalp meg
Det som gjorde en forskjell for meg, var å skille to ting helt tydelig:
- Planlegging skjer uten gitar
- Øving skjer med gitar
Når jeg bestemmer på forhånd hva jeg skal jobbe med, og hvor lenge, forsvinner forhandlingen i øyeblikket. Når jeg setter meg ned for å øve, er det ikke noe å diskutere – jeg bare spiller.
Resultatet var overraskende:
- Øving føltes roligere
- Jeg brukte tiden mer bevisst
- Jeg sluttet oftere når tiden var ute, ikke når motivasjonen tok slutt
Et lite verktøy som startet som et personlig eksperiment
For å gjøre dette enklere for meg selv, bygde jeg etter hvert et lite verktøy som hjelper meg å planlegge øvingen over en uke, basert på prioritet, ferdighetsnivå og tilgjengelig tid.
Det startet helt privat, men ble etter hvert til PracticePilot, som ligger ute på https://www.practicepilot.one.
Det er ikke en læringsplattform. Det lærer deg ikke skalaer eller teknikk. Det gjør bare én ting: fjerner beslutningene fra selve øyeblikket du øver.
Ingen universalløsning
Dette er ikke «den riktige måten» å øve på. Mange får masse ut av å spille låter, jamme og la øvingen være spontan. Hvis det funker for deg, er det fantastisk.
For meg var nøkkelen å redusere friksjon og gjøre øvingen mer forutsigbar – ikke strengere, bare klarere.
Hvis du ofte føler at du øver, men ikke helt vet hvorfor eller på hva, kan det være verdt å se på strukturen før du ser etter nye øvelser.
Dette er bare en personlig refleksjon. Ikke et fasitsvar.